Dette er en republisering av et innlegg som jeg har lagt ut på min egen blogg, Tanketråder.
De som leser Arnes blogg vet allerede at vi skal holde foredrag om nettverk sammen på fredag på Sandvikas konferanse "Tid for digitale løft". Jeg er spent, men gleder meg. Det er veldig moro å få sjansen til å samarbeide med en som har så mye kompetanse på områder jeg er interessert i å lære mer om. Jeg håper han får noe ut av det også. Vi jobber på den samme presentasjonen nå via en delt Dropbox-mappe på nettet (som riktignok fusker litt). Uansett så blir det et annet produkt enn om vi deler tiden mellom oss - hvordan det kan gå ser vi ofte når elevene har fremføringer i grupper der den ene ikke aner hva den andre har gjort fordi de deler oppgavene mellom seg i stedet for å samarbeide. Ikke får de et bra resultat, og ikke får de oversikt over stoffet. Det finnes bedre måter å jobbe på.
Da jeg var yngre trodde jeg at nettverk var forbeholdt middelaldrende menn som klappet hverandre på skulderen og hjalp hverandre frem, og at det var like viktig å holde andre utenfor. Det var liksom noe lummert over det hele. Å benytte seg av nettverket sitt for å oppnå noe virket veldig kynisk, liksom. Nå ser jeg (heldigvis) annerledes på det. Saken er jo at vi alle er del av mange ulike nettverk i familien, vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen. Vi klarer oss simpelthen ikke uten. Nett-nettverk er ikke prinsipielt annerledes. Jeg har vært på Facebook en stund nå. Til å begynne med var det mest kollegaer på nåværende og forrige arbeidsplass som ble inkludert på vennelisten min, og selvsagt personlige venner, noen litt fjernere enn andre. Det har vært morsomt å finne igjen mange jeg ikke har så mye kontakt med lenger. Nå begynner jeg også å få "venner" der som er en del av et løsere nettverk, mange har jeg aldri møtt i virkeligheten, men vi har felles interesser. Noen av dem treffer jeg også på Delicious, Twitter, LinkedIn, Messenger, last.fm og/eller Flickr - alt til sitt bruk, og noe av det overlapper akkurat som ellers i verden. Selvfølgelig har jeg også bloggosfæren, aldri hadde jeg kunnet forestille meg på forhånd hvilke muligheter og hva slags kunnskap jeg kunne få del i ved å begynne å publisere tanketrådene mine på nettet.
Nettverk er som regel løse, de er som oftest inkluderende, men du må selv gjøre en innsats for å få være med. Gjør du det vil du nok få mer igjen enn du gir. Alle trenger ikke å skrive sin egen blogg, det finnes andre måter å kommunisere på også. Will Richardson, en av mine helter, kommer med fem forslag til hvordan du kan komme i gang med lærende nettverksdanning på nettet i artikkelen "Footprints in the Digital Age" (som forøvrig bør leses -se også Anns oppsummering i forrige innlegg).
I dag hadde jeg et lite foredrag på fellesmøtet vårt om presentasjoner. Hvorfor? Jo fordi en av våre elever har forstått verdien av å bruke nettverket sitt, denne gangen meg, til å få gjennomført noe han ønsker seg - at lærere og elever på skolen skal bli flinkere til å lage gode presentasjoner. Kult, syns i hvertfall jeg.
Image by Enokson via Flickr
